det er helt utolig hvor glad man kan bli i en hund, en som alltid uansett din dagform elsker deg uhemmet tilbake. en som alltid er glad for å se deg og møter deg i døren som om du har vært borte en hel måned. en som tillitsfullt følger etter deg hvor enn du går og venter tolmodig om han ikke får være med inn. jeg har lært mye av min snille vofse, å vise kjærlighet tilbake uansett om man blir møtt med smerte. glede over lange turer i skog og mark, strand og i by. tusen takk for at jeg fikk være del av ditt liv sjønne Cato, savner deg.
2 kommentarer:
Hei Mona.
Ja man kan lett bli glad i den skjønne vofsen. Har lagt meg til som følger for lenge siden. Takk for sist. Jeg ble kjent med deg da du jobbet i Lunde boas. Det hadde vært kjekt om du hadde tatt en titt i bloggen min. Klem Kari
Så skjønn liten skapning!! Ja forstår alt du skriver..
Da jeg bodde hjemme hadde jeg en hund som var min.. han var også en cavalier king charles spaniel.. og het Casper.. etter barnefilmen om spøkelset :) Han var verdens snilleste og skjønneste.. savner han utrolig mye.. og det var virkelig vondt da han ikke lenger fikk være blant oss.. men jeg har mange gode minner.
Mamma fikk seg en ny cavalier ikke så lang tid etter.. men den var ikke min, siden jeg da skulle flytte hjemmeifra om ikke så lenge. Blir nok en hund på meg i fremtiden.. :)
Nydelig bilde av Cato <3
Klem <3
Legg inn en kommentar